En sjelden genialitet
I kveld var jeg på Gamle Ormelet, på Tjøme. Da så jeg Jarle Bernhoft. Jeg var og er målløs. Hele opplevelsen var ubeskrivelig. Den beste konserten jeg har vært på. Noen gang! En intim-, enmannskonsert. Det flotteste jeg har vært med på. Uansett hva jeg forventet så var det ikke slik. Han var genial, sjarmerende, karismatisk og jeg falt hemningsløst for han. Jarle Bernhoft er i mine øyne, Norges mest ideelle mann. Stemmen, musikken, humoren. Hele han.
Under konserten fortalte herlige Jarle mange poengløse historier, og det var ikke få digresjoner som ble presset inn. Han refererte ikke bare til Twin Peaks, men The Simpsons og Led Zeppelin. Sangene hans ble framført helt fabelaktig. Jeg har tatt opp hele konserten, 78 minutter. dårlig lydkvalitet, men det driter jeg i. Dersom Jarle Bernhoft skal spille på Ormelet igjen, skal jeg se han. Uten tvil. Hele atmosfæren, følelsen og lyden. Menneskene som elsker ham. Hans nonchalante holdning, men samtidig nervøsitet.
Jeg elsket det.
Vel, midt under konserten skulle det være pause. Jarle anbefalte alle på sitt sterkeste å kline i pausen. Da de fleste var gått gikk Lisa opp til ham og sa noe sånt som: "Jarle, siden vi snakker om pause. Vil du bli med ut og kline?" vakre Jarle gliser og svarer med noe som kunne høres ut som: "Beklager, men jeg er forlovet". Hvor kult er ikke det? Da pausen nesten var ferdig tok Lisa tak i herr Bernhoft og spurte om han kunne skrive autograf til meg. Dazed, som jeg var, klarte jeg ikke helt å spørre selv. Han svarte ja. Og da tok jeg sjansen: "Jarle, kunne du skrevet en autograf til ei venninne som ikke kunne komme fordi hun ikke er atten?". Han smiler sympatisk og skriver selvfølgelig en hilsen. Åsne, dette er min gave til deg fordi jeg synes det var så synd at du ikke kunne dra.
Til høyre har jeg en hilsen fra Jarle Bernhoft. Det står: " Åsne my girl. Snart et-eller-annet-jeg-ikke-klarer-å-tyde". Og til høyre har jeg og fått autograf. Da han spurte om jeg het Mimmi med en eller to m'er i midten, svarte jeg beskjedent to og Lisa foreslo at han skulle skrive: "til Mimmi. Takk for at du gråter under konserten min." Resultatet ble som dere ser. Haha. Vel, jeg nektet for at jeg gråt, og han svarte noe sånt som "det kommer". Og ja, det kom. Hver gang han sang en trist sang så han bort på oss (som satt helt foran) og jeg så vekk fordi jeg faktisk gråt under hele konserten. Jeg tar kanskje litt lett til tårer.
Takk, Jarle. For den flotteste opplevelse.
Under konserten fortalte herlige Jarle mange poengløse historier, og det var ikke få digresjoner som ble presset inn. Han refererte ikke bare til Twin Peaks, men The Simpsons og Led Zeppelin. Sangene hans ble framført helt fabelaktig. Jeg har tatt opp hele konserten, 78 minutter. dårlig lydkvalitet, men det driter jeg i. Dersom Jarle Bernhoft skal spille på Ormelet igjen, skal jeg se han. Uten tvil. Hele atmosfæren, følelsen og lyden. Menneskene som elsker ham. Hans nonchalante holdning, men samtidig nervøsitet.
Jeg elsket det.
Vel, midt under konserten skulle det være pause. Jarle anbefalte alle på sitt sterkeste å kline i pausen. Da de fleste var gått gikk Lisa opp til ham og sa noe sånt som: "Jarle, siden vi snakker om pause. Vil du bli med ut og kline?" vakre Jarle gliser og svarer med noe som kunne høres ut som: "Beklager, men jeg er forlovet". Hvor kult er ikke det? Da pausen nesten var ferdig tok Lisa tak i herr Bernhoft og spurte om han kunne skrive autograf til meg. Dazed, som jeg var, klarte jeg ikke helt å spørre selv. Han svarte ja. Og da tok jeg sjansen: "Jarle, kunne du skrevet en autograf til ei venninne som ikke kunne komme fordi hun ikke er atten?". Han smiler sympatisk og skriver selvfølgelig en hilsen. Åsne, dette er min gave til deg fordi jeg synes det var så synd at du ikke kunne dra.
Til høyre har jeg en hilsen fra Jarle Bernhoft. Det står: " Åsne my girl. Snart et-eller-annet-jeg-ikke-klarer-å-tyde". Og til høyre har jeg og fått autograf. Da han spurte om jeg het Mimmi med en eller to m'er i midten, svarte jeg beskjedent to og Lisa foreslo at han skulle skrive: "til Mimmi. Takk for at du gråter under konserten min." Resultatet ble som dere ser. Haha. Vel, jeg nektet for at jeg gråt, og han svarte noe sånt som "det kommer". Og ja, det kom. Hver gang han sang en trist sang så han bort på oss (som satt helt foran) og jeg så vekk fordi jeg faktisk gråt under hele konserten. Jeg tar kanskje litt lett til tårer.
Takk, Jarle. For den flotteste opplevelse.
Kanskje jeg bør finskrive dette når jeg ikke er i ekstase.
LilleLisa
05.jul.2009 kl.00:29
"Jeg vil be dere alle om å kline masse i pausen. Jeg liker det. Kjærlighet og frihet, i like store mengder". Dumt at han ikke ville kline med meg:(
BTW: Fmylife.com, hvis du ikke hadde glemt det. :D
baby doll whats with the sad face ?
05.jul.2009 kl.00:30
Åzniboy
05.jul.2009 kl.01:26
Lasse E. Olsen
05.jul.2009 kl.12:14
tømpe søpla, og er nærsynt, så så ikke det var deg. soryr. hehe
Ingvild
05.jul.2009 kl.19:27
Ingvild
07.jul.2009 kl.16:30
Hm, du kan prøve å sende på mail om du vil? Mailadressen min har jeg skrevet inn i e-post-feltet, om du ser det?
Om den er for stor for mail, så får jeg ta til takke me de gode minnene, og de korte filmsnuttene jeg har tatt med stusselig kompaktkamera. :-)