Aletheia

Som resten av Norge, og relativt store deler av verden, så er jeg svært opprørt over terrorangrepene som skjedde den 22. juli. I denne sammenheng vil jeg si at mitt hjerte blør for alle som har mistet nære, kjære og bekjente. Og selvsagt for dere som har nære, kjære og bekjente som fortsatt er savnet.

"There is a sacredness in tears. They are not the mark of weakness, but of power. They speak more eloquently than ten thousand tongues. They are messengers of overwhelming grief...and unspeakable love."

- Washington Irving

Her sitter jeg i eksamensstresset med filosofiboka i hånd og Sheryl Crow på øret. Studier var mer for meg enn det jeg ante. I visse fag gleder jeg meg til neste forelesning hver gang forelesninga er over. Men for å være helt ærlig så er Bø i Telemark et jævla høl; de snakker rart, det eksisterer bare én dugelig café (som for øvrig er altfor dyr), kollektivtrafikken her er så god som ikke-eksisterende og det er rett og slett ikke annet å gjøre her enn å drikke voksenbrus eller råne på den éne veien (sett bort i fra studier). Likevel så har møtt noen riktig artige folk her og som nevnt; jeg gleder meg stadig til forelesninger! I den sammenheng må jeg nevne at det er circa 20 minutter å gå hvor som helst fra der jeg bor og det er så kaldt her nå at knærna låser seg og hofta ikke vil leke, slik at jeg føler meg som en gammel dame, og glatta får meg til å se ut som Bambi. Bra kombinasjon; gammel dame-bambi. Oi, laang digresjon. Poenget var; til tross for kulda og avstand så tasser, eller mer sklir, jeg bortover til skolen sånn circa (pretentious) hver gang jeg har forlesning. Circa (pretentious) hver gang. For gøy.. ish. Dork.. ish? Anyway; snart er slutteksamenene overstått, da skal jeg hjem!

Forresten så fikk jeg en veldig hyggelig overraskelse i posten i går. Kjæreste J-J (med hjelp) har lagd en julekalender til meg! I dag fikk jeg "gavekort på en stykk hjemmelaget middag. Mimmi velger, Pernille handler og lager. Godt drikke er inkludert ;)".  Jeg er ubeskrivelig rørt over omtanken

Hvis jeg skulle beskrevet tilstanden jeg er i akkurat nå, så vil jeg si at jeg føler meg noe ufullkommen. Delt, tvilende, uferdig. Jeg er alt "in the making", men samtidig så må jeg da være noe.. Eller er jeg ikke det? Ikke vet jeg, hva kan jeg si? Definisjoner er ikke min ting. Ingen ting er vel egentlig det,, men derfor er jeg "in the making". Jeg vet bare at jeg har mange interesser, mange ting jeg vil utarbeide, mange jeg ønsker å møte, men mest av alt vil jeg holde på det og de jeg allerede har. Om det så er noe vagt hva jeg egentlig har nå. Jeg er vel rett og slett en ungdom. Litt halv, litt hel, litt halvveis.. Men hva kan jeg si? Sånn er det bare.

Ps: les ikke Vampire Diaries bøkene. Det er seriøst det eneste tilfelle der filmatiseringen er bedre enn bøkene. Nevner i samme sleng at Virginia Woolfs "Orlando" er veldig verdt å lese. Artig artig.

Say that I'm changed
Say I'm different
Maybe I finally understand
Say I've let go
Say that it's obvious
I tell myself over and over
And over and over again

I'm ready I'm ready
I'm ready to believe

Tell me I'm strong
Tell me I'm weak
Tell me I'll never, never bend
Tell me I'm fire
Tell me I'm cold
Cold I tell myself over and
Over and over again

I'm ready
I'm ready
I'm ready to believe
'Cuz I want to feel my heart

Yes I want to feel my heart
Yeah I want to feel feel feel my heart

So tell me I'm strong
Tell me I'm weak
Tell me I'll never understand
Oh, but I'm ready
I'm ready
I'm ready to believe

.. bare vær der når jeg er klar.

Manic Street Preachers ft. Nina Persson <3

Say no more?

Det starter med et uskyldig spørsmål. Kanskje en morsom kommentar. Også plutselig sitter du der, uviten om hvordan du startet. Munnen går i et sett. Alt bare fosser ut, og der har du en diskusjon med deg selv og ingen stopper deg, ei heller deltar. Inni hodet skriker du: "for helsike, stopp meg!", men selv kan du ikke avslutte dette ukontrollerte du har begynt. Og der gikk kunnskapen om temaet slutt. Endelig. "Naturlige" pauser er fint. Jeg digger å studere! Pluss at jeg gleder meg veldig til å dra hjem om noen uker.

Go for philosophy!

- Fred ut

Det er godt en alltids kan bli kvitt dem.

Hva så om ingenting gikk som det egentlig skulle? Hva så om jeg er utslitt? Hva så om alt jeg ser og hører får meg til nesten til å gråte av savn? Hva så om jeg aldri klarer å sette i riktig nøkkel når jeg skal inn i min nye hybel? Hva så om jeg bor et øde sted langt unna alt? Hva så om det er en halv times gåtur til skolen? Hva så om alt jeg planlegger går i grus? Hva så om jeg savner alle hjemme allerede etter en uke? Hva som om jeg savner ditt merkelige vesen? Hva så om jeg ikke er bra nok? Hva så om du ikke savner meg? Hva så om himmelen faller ned og nesa mi detter av? Hva så? 

Alt får bare gå som det går.

Jeg skal ta det med strak arm. 

Så det så.

Teardrop - Newton Faulkner
(Massive Attack cover)